prae-vertō (-vortō) tī, —, ere,
to go before, precede, outstrip, outrun: cursu pedum ventos, V. —Fig., to anticipate, prevent,
come before: (turrium) usum opportunitas praevertit, L.:
praevertunt, inquit, me fata, O.—To
preoccupy, prepossess: amore animos, V.—To attend
to in preference, despatch first, prefer: aliquid, quod huic sermoni
praevertendum putes: aliud in praesentia praevertendnm sibi esse dixit,
that must be attended to first, L.: Punicum Romano bellum,
L.: huic rei praevertendum existimavit, ne, etc., Cs.