Of the Verbs with which Plautus uses the Infinitive may be mentioned:
- obtineo, e.g. Mil. 186 “earumque artem et disciplinam obtineat colere”;
- abstineo, e.g. Curc. 180 “dum mi abstineant invidere”;
- teneo, e.g. Merc. 52 “omnes (Nominative) tenerent mutuitanti credere”;
- occupo, e.g. Most. 566 “sed occupabo adire”, Titinius 145 “ergo occupa foras exire”;
- intendo, e.g. Mil. 380 “pergin, sceleste, intendere hanc arguere?”;
- maturo, e.g. Mil. 1093 “iube maturare illam exire huc”;
- quiesco, Most. 1173 “A. Tranio, quiesce, <si> sapis. B. tu quiesce hanc rem modo petere”;
- exsequor, e.g. Merc. 913 “ut, si haec non sint vera, inceptum hoc itiner perficere exsequar”;
- perpetro, e.g. Truc. 465 “male quod mulier facere incepit, nisi <id> efficere perpetrat”;
- omitto, e.g. Pers. 431;
- parco, comperco, e.g. Bacch. 910 “cave parsis in eum dicere”, Poen. 350;
- compesco, e.g. Bacch. 463 “compesce in illum dicere iniuste”;
- tempero, e.g. Poen. 22 “vel dormire temperent”, Ennius trag. 45 “temperaret tollere”;
- neglego, e.g. Amph. 586 “erus quod imperavit neglexisti persequi”;
- praetereo, Merc. 402 “quod praeterii dicere”;
- ploro, e.g. Aul. 308 “aquam hercle plorat, quom lavat, profundere”;
- duro, e.g. Truc. 326 “non quis parumper durare opperirier?”;
- offirmo, e.g. Pers. 222 “offirmastin occultare quo te immittas, pessume?”